NATÓ-vísan

Í tilefni þess að einkennisklæddir liðsmenn Sáms frænda hafa kvatt birtist hér skemmtilegur söngur frá Noregi sem saminn er við lagið víðkunna frá Danmörku, Mandalay. Höfundur textans er óþekktur.

Bølger, bring meg nord for Bodø, hvor en tørst mann kan bestå
Til det land Vårherre glemte, men som NATO husket på
Glade bølger, bring meg over sirkelen for lov og rett
Vugg meg stille, ville vover, dit hvor godt og ondt er ett
Viðlag:
NATO-menn i sort sydvest, la oss dra til Hammerfest
Kaste anker, gå i land til piker, brennevin og fest
Og hvert gudsord og hver prest, vil vi sky som død og pest
Vi har brennevin og ludder, let the devil take the rest!

Jeg er fed-up nå av syden og jeg ønsker at jeg lå
Hundre kvartmil nord av Bodø, hos et kjei jeg tenker på
Med den venstre hånd om glasset, høyre om et pikebryst
Slik skal NATO-gutta passe på vår lange barske kyst

Bresjnev, husk at får du lyst, på en bitte liten dyst
Skal du vite at det finnes NATO-menn langs Norges kyst
Om du kommer fort og tyst, er vi ready for en dyst
Med den venstre hånd om glasset, høyre om et pikebryst

Ved de grå filét-fabrikker, med sitt skjeve blikk mot syd
Sitter der en kjappe-pike som for lengst har tapt sin dyd
Og hun synger, kjappe-piken, halvt i lengsel, halvt i tross:
Kom til Hammerfest på week-end, du din mannskjit i fra Moss

Å jeg minnes vel et land, med ei grå og jævlig strand
Der er solskinn hele natta, mørkt som faen midt på da’n
Hvor man glemmer hvert prinsipp, der hvor kuler blir til snipp
Der hvor raske gutter knekkes, ja for kjappen: Hipp, hipp, hipp